Skriften på veggen
Aug 22, 2024
Vi har lett for å tenke på fortiden som bestående av mennesker som hadde andre kvaliteter enn oss. Kanskje vi dehumaniserer de litt. Det var en alvorlig tid, livet var for de aller fleste svært hardt. De hadde sikkert ikke overskudd til å drive med slike tulleting som vi fort kan holde på med. Ting som vi kanskje tenker er typisk moderne tid. Vel, mennesker er mennesker, og slik sett har vi kanskje ikke forandret oss så mye.
Måten de gamle grekerne og romerne snakket til og om hverandre, var brutalt direkte og ikke så rent lite komisk. I hvert fall sett i retrospekt. De øste av seg med karakteristikker av hverandre, som ikke kan tolkes som særlig annet enn krenkende. Ofte var det også med hensikt. Det er faktisk nesten som det vi ser i sosiale medier i dag: Tidvis en total mangel på filter.
Grafitti er ikke et 80-talls fenomen, slik vi kanskje kan innbille oss at det var. Grafitti kommer av latin og betyr risninger. Det var altså å risse noe inn i sten.
Antikkens form for sosiale medier, var veggene utenfor vannhullet Der ble karakteristikker og karikaturer risset inn til spott og spe for alle som passerte. Vi kan jo se for oss hvordan et noen glass med vin løsnet kreativiteten. Men de tok i bruk vegger andre steder også. Som i basilikaer og andre hellige bygg. I vakre Santa Costanza mausoleum er det ironisk nok, sett med våre vår tids øyne, en vegg hvor grafitti synes.
Fornærmelsene ble risset inn over en lav sko. Det kunne være tegninger, som for eksempel der hvor en person blir framstilt med ekstremt neseskaft eller andre overdrevne eller underdrevne trekk. Og det kunne være tekster, som for eksempel: “Theophilus, ikke utfør oral sex på en jente opp mot en vegg som en hund” (risset inn på en vegg i en bygate), eller “Epaphra, du er skallet!” og “Phileros er en evenukk!” (begge risset inn i en basilica).
Grafitti trengte ikke bare å handle om devaluerende karakteristikker av andre, det kunne også være selvpromotering.
Det er funnet mange slike inskripsjoner fra antikkens dager, slik som fra Lupinare (bordell) i Pompeii fra år 79 fvt: “Solemnis var her, en dyktig utøver” (under tilføyd): “Solemnis, du er den perfekte elsker”.
Hva var Soemnis en dyktig utøver av? Elskovskunsten? Er det en av hans utvalgte elskerinner som har tilføyd under, eller er det han selv? Ved bordellet Lupinare var det mange som hadde behov for å uttrykke seg på flere vis, slik som dette: “I screwed a lot of girls here”.
Illustrasjoner som gikk igjen var tegningen av penis, ikke nødvendigvis knyttet til fornærmelser. Det var antagelig den mest illustrerte kroppsdelen, da som nå. Det var ikke bare i tilknytning til bordeller at disse ble funnet. Det var et ganske vanlig syn i bybildet –og som annotasjoner i bøker(!).
Noen hadde bare behov for å fortelle at de hadde vært der: “Gaius Pumidus Dipilus var her 3. oktober 78” (det kan også ha vært noen andre som skrev). Mens andre skrev en siste hilsen i en basilica, slik som pyrrhus til sin kollega Chius: “Jeg sørger fordi jeg hørte at du har dødd; så dermed farvel.”
Typiske slike ting vi ser på offentlige toaletter om fortapt kjærlighet, fant vi også i antikken: “Slemme Lalagus, hvorfor elsker du meg ikke?” og “Atimetus gjorde meg gravid”. Litt motivasjonssitater var det også plass til: “Når du er død, er du ingenting” (inne i Senatshuset).
Det er en drøss av eksempler på grafitti fra den tiden, og det er et morsomt fenomen. Doktorgradsstipendiat Joonas Vanhala forsker på romerske fornærmelser i Pompeisk graffiti, og jeg var så heldig at jeg var tilstede på en av hans presentasjoner av prosjektet sitt i den tidlige fasen. Så interessant og så komisk.
Det det egentlig viser oss er at vi har kanskje ikke endret oss så mye, vi har bare endret medium — og kanskje fått lagt inn et og annet filter.
Kilde:
