Tomprat!

‘Det er bare retorikk!’

Frasen brukes aldri i positiv forstand. Det brukes i betydning av at det bare er tomt prat. At det ikke er noe substans i det som blir sagt. Retorikk har et dårlig rykte klistret til seg, og har hatt det lenge. Faktisk har retorikk blitt satt i negativt lys siden antikken. Sokrates og Platon mente at retorikk var innholdsløs, at det var bare flotte ord og vendinger. Gorgias ,som etterhvert entret scenen med sin utvikling av retorikken, kan ha vært en av grunnene til at retorikk var tomprat. For Gorgias hadde sansen for et blomstrende språk. Et språk han ble beskyldt for å ikke ha mening – altså tomt prat.

Aristoteles’ definisjon om at retorikk er evnen til å i enhver mulighet kunne overtale, kan ha bidratt til å forsure den smaken i munnen som mange har opplevd. Fordi det gir et et tungt preg av manipulasjon; det er ikke så farlig med innhold, bare det overtaler noen til å gjøre det jeg vil, liksom.

Dette til tross, retorikk var i antikken en av de viktigste fagene unge gutter og menn ble opplært i. Gjennom lang trening lærte de hvordan de skulle få fram et budskap på en overbevisende måte. Svært mye sto og falt på mennenes evne til å snakke overbevisende på den tiden, det kunne være et leve eller ikke leve. Å tale vel, eller veltalenhet, var viktig i rettsaler, i festtaler og i senatet. Og det er er her tilknytning til politikk ble skapt. Konsekvensene for å ikke nå fram med sitt standpunktet var nok langt mer alvorlig på den tiden enn det dagens politikere opplever. I hvert fall her til lands. Det er vel ikke fritt for at veltalenheten hadde sine fortrinn også da, for antikkens folk var mennesker de også, og lot seg forlokke og overbevise av fine ord som tilslørte innholdet.

Retorikken døde tildels ut etter renessansen, men ikke ryktet om at retorikk kun var tomt snakk. Ryktet levde videre, og innhentet retorikken igjen da den ble hentet fram og børstet støv av på 1900-tallet. Det er interessant hvordan slike ting fester seg. Hvordan vi holder fast ved det negative. De som jobbet fram retorikken til å bli et anerkjent fag igjen, måtte bruke alt de kunne av retoriske virkemidler for å overbevise motstanderne.

Så ja, at retorikk kan forstås å være prat uten innhold, skal vi ikke feie under teppet. Politikere har hatt gode to tusen år på å finslipe den teknikken, og strør gjerne om seg med ord og fraser, uten at det nødvendigvis er noe hold i noe av det på sin stemmejakt. Men retorikk er så mye mer enn dette tompratsfenomenet. Den klassiske retorikkens overtalelses-fokus har fått en utfordrer i en mer moderne retorikk som er tilpasset vår tid. Retorikkprofessor Jens Kjeldsen, som har skrevet en veldig god bok om moderne retorikk, skriver at retorikk er å handle med språk og kommunikasjon. Måten vi snakker på, det vi sier, det vi gjør, er retorisk. Vi kommuniserer både med ord og gester og visuelle artefakter. Vi bruker retorikk i hverdagsspråket vårt. Er retorikk da tomt prat? Har ikke noe av det vi sier eller gjør innhold?

Svaret er åpenbart nei. For vi har mål og mening med kommunikasjonen vår det meste av tiden. Vi formidler noe med et ønske om å påvirke de vi har rundt oss – i stor eller liten grad. Det er ikke dermed sagt at vi ikke gjør det av gode intensjoner.

Bilde: Tilman2007, CC BY-SA 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0, via Wikimedia Commons