Trendsetteren Roma

Er du “online-gründer” har du garantert hørt dette begrepet: Powerfriends. Det er visst det viktigste som er for de som driver ‘bizniss’, skal vi tro gründerekspertene. Det har ikke så mye med vennskap å gjøre i tradisjonell forstand, som det har med nettverk å gjøre. Powerfriends hjelper deg å bli synlig i terrenget.

Å drive et foretak handler om synlighet. Hvis ingen ser deg, er det heller ingen som vet at du eksisterer. Det gir dermed ikke mange klingende mynt i kassa. Å dra lasset helt alene, er tungt. Å bli en troverdig tilbyder helt på egenhånd er nesten umulig. For hvorfor skal andre tro på det du sier hvis det ikke er noen som kan verifisere at du har den kunnskapen du sier at du har, at produktet ditt er ‘amazing’ eller at du er den beste på akkurat det du gjør? Derfor har nettverk alltid vært viktig. Godt nettverk øker mulighetene, feil nettverk øker mulighetene for å satse på feil hest, intet nettverk øker mulighetene for å mislykkes.

Som med det meste annet blir ord og begreper kjedelige etterhvert. Vi må bruke bedre ord, ord som ‘rocker’, ord som viser hvor innovative vi er. Nettverk, enda så godt, beskrivende og innarbeidet begrepet er, er det såpass kjedelig at det trengte en aldri så liten fornyelse. Som med så mye annet ble et amerikansk uttrykk importert for å erstatte, og spisse. Powerfriends ble introdusert. Intensjonen? Å heie hverandre frem, uansett.

Er du så heldig at du har en powerfriend med en stor følgerskare, vil det ha stor betydning for synligheten din. Troverdigheten får jo også en boost. Det igjen vil sannsynligvis gi seg utslag i kundeoppsving. Jo mere denne powerfriend’en med følgeskare snakker deg fram, desto flere er det som selv vil prøve det du tilbyr. Det er rett og slett flere som får vite om deg.

Roma var kanskje først ute med å skaffe seg powerfriends. Tenk deg å ha forfattere som Johann Wolfgang von Goethe, Michel de Montaigne og Elizabeth Gilbert til å skrive bøker om deg. Tenk deg å ha kunstnere som Thomas Cole, Johann Heinrich Wilhelm Tischbein og Rafael til å male bilder av deg. Tenk deg å ha artister som Nat King Cole, Elvis og Frank Sinatra til å synge om deg. Tenk deg å ha en hel verden som kopierer bygningene, statuene, fontenene og søylene dine med klar referanse til deg. Det er jo ikke noe rart at strømmen av folk til Roma aldri avtar. Det er heller ikke noe rart at mengden materiell som produseres om Roma forstatt øker. For ‘alle’ vil være en del av dette fenomenet. Og som deltaker i dette, vil det reflektere tilbake på powerfriend’en - det dannes en kobling som går begge veier.

Å sammenligne Roma med det å drive foretak er kanskje å strekke strikken litt langt. Samtidig er det et bilde som står seg. Roma inngikk ikke en avtale med alle de som har skrevet, sunget eller malt om byen: Hvis du klør min rygg, så klør jeg din. Men Roma inngikk i aller høyeste grad avtaler med kunstnere og arkitekter som kunne skape det unike fenomenet som Roma som by er.

Nå snakker jeg om Roma som det er et vesen med menneskelige egenskaper som kan handle. Men Roma er her en metafor for de som styrer byen. For lederne. Roma er foretaket. Vi kan lære mye av Roma, også i moderne foretaksdriftings-sammenheng. For det det egentlig handler om er kommunikasjon. Hvordan man fremstiller seg selv, posisjonerer seg, presenterer seg.

Vi kan kalle det powerfriends, samarbeidspartnere eller nettverk, men fellestrekket er at man inngår samarbeid hvor man trekker veksler på hverandre. For å bli synlig, trodd og valgt.